Haugesund vedtatt nedlagt og kirkebygget solgt

Etter en lang prosess og 140 år med virksomhet i Haugesund, har menigheten vedtatt nedleggelse. Vi har snakket med menighetens siste prest Tove Synnøve Tveit og Knut Ekroll, som har vært et aktivt medlem i menigheten i mange år.

Tove Synnøve Tveit forteller at det har vært en lang prosess, der menigheten har forsøkt å fornye seg mange ganger. Nå var en imidlertid kommet til et punkt der det ikke var ressurser igjen til å fortsette.
For det første har menighetens bygg nådd en alder der det er stadig vil være behov for oppussing og rehabilitering. Menighetens medlemmer er eldre, og tilgangen av yngre krefter har vært altfor lite. Det gir få muligheter for frivillig innsats, noe som i stadig økende grad har krevd betalte oppdrag til de fleste vedlikeholdsoppgavene. Det har vist seg å være mer enn det den lille menigheten kunne bære.
Videre har menigheten i det siste ikke hatt krefter til å bære aktiviteten og de verv som kreves for å ha en menighet.
Tveit forteller at menighetsrådet har anbefalt nedleggelse en gang tidligere og. Da ble det nedstemt i menighetskonferansen, og man vedtok å forsøke forsøkte en gang til i samarbeid med andre. Men det har ikke gitt de resultatene som en trenger for å fortsette virksomheten.

- Det er selvsagt mange følelser ved en slik prosess for de som fortsatt er igjen og som har nedlagt så uendelig mye arbeid i menigheten, forteller Tveit. Men de fleste er nå innforstått med at dette er det riktige å gjøre.
Det var en ekstraordinær menighetskonferanse i september 2022 der vedtakene om nedleggelse og salg av bygningen ble gjort. 5. februar var siste gudstjeneste, og allerede 15. februar ble salget av bygget gjennomført. Det er Frelsesarmeen som har kjøpt kirken, noe menigheten er utrolig glad for. Da vil kirken fortsatt være et gudshus med et diakonalt fokus til å tjene lokalsamfunnet. Salget og nedleggelsen skal godkjennes av årskonferansen.

Tveit og Knut Ekroll forteller at avslutningsgudstjenesten var spesiell. Gode salmer rammet inn takkegudstjenesten som startet som en vanlig gudstjeneste ledet av Liv Alvseike, og der flere andre medvirket. Spesielt vil vi nevne og rette en stor takk til vår trofaste organist Erling Møller Nilsen, som er i sitt 89 år, og som satt på orgelkrakken. Han spiller utrolig godt!

Kirkebygget ble ikke avvikslet i og med at det er Frelsesarmeen som overtar, men det var en avslutning for menigheten og en erklæring om at det ikke lenger er en metodistkirke, og gudstjenesten ble avsluttet med at medlemmer fra menigheten bar ut symbolene for menighetens forvaltning av ordet og sakramentene: alterlysene, alterbibelen, nattverdsett og døpefatet og -kanne. Dette er gjenstander som har høy symbolverdi for medlemmene. Ekroll sier «Det ble en sterk og minnerik dag i Haugesund 5.februar. Spesielt vil vi som var der huske når de hellige elementene ble båret ut – det ble en sterk stund.»

- Det var en vemodig og trist dag for mange i Haugesund. Det er jo en 140 år lang historie som avsluttes, sier Tveit. Men selv om det var vemodig og trist, valgte menigheten likevel å fokusere på TAKK – «takknemligheten for det vi gjennom alle disse årene har fått være med å bringe ut til vårt lokalsamfunn» slik Ekroll uttrykker det.

Menighetens siste gudstjeneste i kirkebygget ble derfor en dag preget av tilbakeblikk, sterke følelser og en dyp glede over det vi har fått delta i. Det var såmannssøndag, og pastor Tove Synnøve Tveit talte over teksten om såmannen som gikk ut for å så, der noe falt på steingrunn, noe blant tistler og torner, og noe i den gode jord.
Hun sa bl.a. «Såmannen er Gud og såkornet er Guds ord. Gud har vært til stede og har sådd mye av såkornet sitt – Guds ord, her i menigheten i over 140 år. Når vi ser på situasjonen i dag, kan vi selvfølgelig begynne å lure på om nesten alt dette såkornet har falt langs veien, på steingrunn eller blant tornebusker. Det er minimal aktivitet, og bygget selges.» Men fortsatte med å si «Tenk på alle som har hatt sin trofaste plass her opp gjennom årene – i en eller flere aktiviteter.»
For å nevne noe, kan vi konstatere at både i søndagsskole, barne- og juniorarbeid, speider, ungdomsgruppe, ungdomskoret Logos, Bible Obedient, mange kvinneforeninger, møter og gudstjenester har vi vært med – i 140 år. Mange gikk fast her i kortere eller lengre perioder, mens andre bare var innom. Men det er altså mange som har et forhold til menigheten – selv om man ikke fortsatte å gå her. «Såkornet har vært sådd, og det har satt spor, men vi vet ikke hvilke spor det har satt hos hver enkelt da det møtte alle disse personene. Det er det bare Gud som vet. Det er han som ser hjertene til alle sammen.»

Mennesker har gjennom alle disse årene kommet til tro – mennesker har møtt Jesus – mennesker har fått en trygg og god ballast med seg ut i livet. Det ser man når du i dag kan møte personer der ute i lokalsamfunnet vårt som husker Olaug Lindaas med sin stab – søndagsskolelæreren som inviterte til undervisning og nykokt kakao i den hvite kirken midt i Haraldsgata på en søndag formiddag. Og videre alle de som husker en speiderparade og en andakt som har fulgt med dem gjennom livet.
Det var såmannssøndag, men Tveit minnet også om det var vår kirkes misjonssøndag. Misjonen har stått sterkt i menigheten i alle år. Det har bl.a. kommet til uttrykk gjennom arbeidet til Jenny Larsen, og Ingrid Fjeldheim som tjenestegjorde i Liberia, og menighetens store misjonshjerte.  Derfor var det også naturlig at det på gudstjenesten ble tatt opp et misjonsoffer. Dermed kan vi trygt si at metodistkirken i Haugesund lever videre i og gjennom alle de misjonsprosjektene som har vært støttet – og fortsatt vil bli støttet herfra. De som har anledning vil nemlig fortsatt møtes (i leid lokale) som ei misjonsgruppe.

Både trofaste medlemmer, menighetsbarn og venner av menigheten var i kirken denne dagen, og etter gudstjenesten var det god tid til kaffe og kake og den gode drøsen i peisestua. Her ble mange hilsener overbrakt – ja det var kø av folk som ville si noe denne spesielle dagen. Det som nettopp gikk igjen var den dype takknemligheten for det de hadde fått være med på i metodistkirken, og som hadde vært en viktig ballast i livet.

Som kirke takker vi menigheten for den innsatsen som er nedlagt i Haugesund!