Gud ble menneske.

Gud ble menneske. 

Få ord har båret større mysterium og herlighet enn disse: Gud ble menneske. I dette ene øyeblikket brøt evigheten inn i tiden, og lyset skinte i vårt mørke. 

I inkarnasjonen beveget Gud seg mot oss. Hans kjærlighet fikk et ansikt, og hans vilje ble synlig i Jesus Kristus. Han kom til oss som en far som lengter etter sine barn, som en hyrde som finner sin flokk, som en frelser som går til korset for å hente oss hjem. 

I Kristus har mennesket vendt seg mot Gud. Jesus, eller den andre Adam som han også kalles, trådte fram som vår stedfortreder, men også som vårt ansikt. Hans lydighet ble vår lydighet, hans kors vår frelse, hans oppstandelse vårt nye liv. I ham er vi reist opp som en ny skapning, kalt til fellesskap med ham og hverandre. Den nye paktens krav er nå oppfylt fra begge sider i ham! 

Mer enn alt han gjorde, er Kristi person livets kilde og substansen i vår frelse. I hans person ble himmel og jord forenet, Gud og menneske forent, og hele skapelsen forlikt med Gud. Sannelig, en ny skapelse ble født i jomfruens morsliv, og oppstandelsens seier! 

Kristus er evangeliet – gitt for oss, talt til oss, levende iblant oss. Hans ord åpner våre hjerter, hans lys leder oss ut fra mørket, og hans nåde fyller oss med håp. Fra død til liv, fra ensomhet til fellesskap, fra skygger til evig herlighet. 

Guds fred og velsignelse over det nye året!